Stedsbaserte tjenester slik som Foursquare og Gowalla, og et drøss andre, begynte utvilsomt å bli populære i 2009 og har virkelig skutt fart så langt i 2010. En av årsakene til dette er nok at mange har fått øynene opp for mulighetene disse tjenestene åpner for, slik som for eksempel anbefalinger basert på fysisk kontekst, paring med annen data, etc. En annen årsak er spillmekanismene som er bygget inn i disse tjenestene, og i forhold til dette er innsjekking sentralt. For de som ikke har kastet seg over en av disse tjenestene enda kan måten det funker på kort oppsummeres som følger. Man kommer til et nytt sted, tar frem mobilen og klikker på “check-in” og basert på hvor, når og hvor ofte så belønnes man med knapper (“badges”) og “mayor” titler. Litt for mange barbesøk etter hverandre på en fredagskveld belønnes for eksempel med en “party knapp”.

Med dette som utgangspunkt bet vi oss merke i en artikkel i New York Times forrige søndag. Artikkelen tar i hovedsak for seg fremveksten av lokasjonsbaserte tjenester og hvordan dette har påvirket adferden til ivrige festivalgjengere på SXSW, men det er også et sitat fra Yancey Strickler, en av personene bak Kickstarter, som er verdt å merke seg. Yancey hevder at innsjekking er viktigere enn lokasjon (hvilket helt sikkert kan diskuteres), noe Foursquare gründer Dennis Crowley ser ut til å være enig. I følge Crowley dreier Foursquare seg ikke nødvendigvis så mye om hvor man er, men heller hvilke opplevelser man har. Grunnen til at gutta i Foursquare foreløpig kun fokuserer på fysisk lokasjon er visstnok et spørsmål om kapasitet. Man skal derfor ikke se bort fra at de mest ivrige blant oss om kun kort tid starter kampen om å bli “mayor” og samle “badges” også i den digital verden. En ikke helt ueffen tanke spør du oss…